Medlemskonferanse 2026: Vi holder fast
I går arrangerte vi vår årlige medlemskonferanse hvor vi stilte et spørsmål: Gir vi opp prinsippene våre før vi må?
Selskaper er en av de mest innflytelsesrike kreftene på jorden, og derfor oppstår dette spørsmålet i møte med global ustabilitet.
Verden i tall: Hva står på spill?
John Morrison, grunnlegger og tidligere direktør for Institute for Human Rights and Business, åpnet arrangementet med en hovedtale der han advarte mot det han kaller forventet lydighet: «Hvor mye av tilbaketrekningen vi ser var latent, ventende på det riktige presset for å avsløre at forpliktelsene aldri var dypt nok forankret til å være strukturelle?» Tilbaketrekning sier noe om hvor solide forpliktelsene egentlig var, hvis de bøyer seg under usikkerhet. Når bærekraft behandles som et strategisk element snarere enn som et operasjonelt prinsipp, er risikoen for tilbaketrekning høy.
Statssekretær Astrid Bergmål fulgte opp og forklarte at næringslivet er avgjørende for å løse utfordringene vi står overfor: «Dette er ikke tiden for å gi opp. De ti prinsippene i UN Global Compact er like relevante som alltid, om ikke mer. De som tar sjansen på å droppe dette, er de som vil tape.» Når selskaper som faktisk gjør jobben velger å forholde seg tause, fyller andre stemmer gapet.
Greenhushing skader ikke bare omdømmet, det bremser selve transformasjonen. Administrerende direktør Oda Bjerkan satte ord på det underliggende problemet: «Et selskap som justerer seg på denne måten, lærer makten hva den kan gjøre.» Det er ikke nødvendigvis en bevisst beslutning, men det har reelle konsekvenser. Europa har likevel gjort fremskritt der det betyr noe: åpenhet, aktsomhet og kollektiv handling. Dette gjør det lettere å handle, og lettere for andre å følge etter.
Fra prinsipp til praksis: Hva betyr det for næringslivet?
Etter denne dristige introduksjonen kom panelet som diskuterte status for UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv — der etterlevelse er sterkest og presset størst — på scenen: Gentian Zyberi (Norsk senter for menneskerettigheter), Rolf A. Vestvik (YS), Karoline Andaur (WWF) og Guro Slettemark (TI) deltok.
Da de alle satt ved samme bord for å diskutere hvordan næringslivet møter ustabilitet, sendte de en viktig melding til rommet: de kommer fra forskjellige felt og tar for seg spesifikke aspekter av bærekraft — miljø, menneskerettigheter, arbeid og korrupsjon — men de behandler dem som gjensidig avhengige. Bærekraft er en helhet.
Fra venstre til høyre: Guro Slettemark (TI); Karoline Andaur (WWF); Rolf A.Vestvik (YS); Gentian Zyberi (Norsk Senter for Menneskerettigheter); Ingrind Lomede (panelleder, Hafslund).
Å holde fast: Næringslivets egne stemmer
Til slutt ville ingenting gi mer mening enn å la næringslivet representere seg selv. Line E.H. Dahle (Gard AS) og Martin S. Lundby (Hafslund Celsio) delte sine konkrete erfaringer med å navigere gjennom økt press og usikkerhet.
Ett eksempel som ble fremhevet, var da Hafslund Celsio holdt fast ved sine verdier da de ble bedt om å ikke lenger arbeide for likestilling, menneskerettigheter eller inkludering.
I avslutningskommentaren minnet avtroppende styreleder og administrerende direktør i Veidekke, Lars Erik Lund, oss om at UN Global Compact er «... en felles forpliktelse om at virksomheter tar sin del av ansvaret — for klima, for menneskerettigheter, for anstendig arbeid. Ikke fordi det lønner seg dette kvartalet. Men fordi noen må.»
Takk til alle bidragsytere og deltakere for de verdifulle innspillene. Som Lars Erik Lund uttrykte det så treffende: takk for å ha bygget et nettverk av medlemmer som faktisk mener det de tror på.
